Ni av ti bruker KI hver dag, og nesten alle kvalitetssikrer det KI lager

KI er blitt et hverdagsverktøy i norsk markedsføring. Ferske bransjetall fra ANFO viser at bruken er utbredt og kontrollert, og at forbrukerne allerede regner med den. Regelverket som skal sikre åpenhet, er i stor grad på plass.

KI er en del av arbeidsdagen

90 prosent i markedsføringsbransjen bruker KI i jobben hver dag. Over halvparten bruker det flere ganger om dagen, og hver femte bruker det hele dagen. Bare 2 prosent bruker ikke KI i det hele tatt. 43 prosent har KI-agenter i drift eller i bred bruk, og ytterligere 37 prosent utforsker eller tester dem. Blant markedsavdelingene sier 78 prosent at de allerede har sett effektiviseringsgevinster av KI, opp fra 70 prosent i fjor.

Flere verktøy brukes side om side. ChatGPT er tillatt i 74 prosent av virksomhetene, Microsoft Copilot i 68 prosent, Claude i 62 prosent og Gemini i 46 prosent.

Raskere arbeid, med menneskelig kontroll

95 prosent sier at de jobber raskere med KI, og én av tre opplever at de løser oppgavene dobbelt så raskt ved hjelp av KI. Gevinsten følger med en kontrollrutine. 93 prosent sjekker alltid det KI lager, og under halvparten (49 prosent) har høy tillit til kvaliteten. Tekster, bilder og analyser fra KI kan sjelden brukes direkte. De gjennomgås, rettes og tilpasses av fagfolk som må kunne vurdere hva som må endres.

Presset på innholdsproduksjon øker

63 prosent synes det er utfordrende å produsere nok innhold i det tempoet kanalene krever. KI brukes i stor grad for å møte det økende behovet.

Forbrukerne regner med KI og vil ha åpenhet

I en Norstat-undersøkelse for NoA | Anorak fra juni tror 87 prosent av norske forbrukere at minst halvparten av all reklame er laget med KI. Bare 17 prosent er trygge på at de kan se det selv. Bekymringen gjelder i første rekke skjult bruk og fiktive personer: 57 prosent ser det som et problem når KI brukes uten at det sies, og 51 prosent når reklamen viser mennesker som ikke finnes. 47 prosent mener merkevarer bør være åpne om når de bruker KI.

Regelverket er allerede i bruk

Annonsører i Norge forholder seg allerede til flere regelsett:

  • Markedsføringsloven forbyr villedende markedsføring, uansett hvilket verktøy reklamen er laget med.
  • Retusjert reklame har vært merkepliktig i Norge siden 1. juli 2022. Det gjelder når en persons kropp, hud eller fasong er endret ved retusjering eller annen manipulering.
  • EUs KI-forordning (artikkel 50(4)) har siden 2. august 2026 krevd tydelig merking av KI-genererte eller KI-manipulerte bilder, lyd og video som kvalifiserer som «deepfake». Forordningen er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen, men den gjelder norske annonsører som retter innhold mot publikum i EU. Merkeplikten ligger på den som bruker KI-verktøyet til å lage innholdet, enten det er annonsøren selv eller byrået. Annonsøren har uansett ansvaret for egen markedsføring etter markedsføringsloven. 

– Markedsavdelinger har alltid vært tidlig ute med ny teknologi, og KI er intet unntak. I dag ligger KI innebygd i de fleste verktøyene vi bruker. Tallene viser en bransje som bruker KI hver dag og samtidig kvalitetssikrer det den lager, sier Håvard Kvernaas Bakken, fagdirektør i ANFO.

– Annonsører som når publikum i EU, har allerede merkeplikt for deepfakes, og retusjert reklame har vært merkepliktig i Norge i fire år. Vi anbefaler medlemmene å avklare merking allerede i briefen og ta det inn i byråavtalen.

Flere tall kommer

ANFO har nå i felt en kvartalsvis KI-rapport som vil gi oppdaterte tall på hvordan bransjen bruker KI.

Regulering og håndtering i bransjen

Under følger en kort oversikt over hvordan de fem vanligste områdene det spørres om, reguleres og håndteres i bransjen. 

1. KI i tekst og kommunikasjonsinnhold. En undersøkelse gjort av ANFO/Publicis viser at KI er et daglig arbeidsverktøy for 90 prosent i markedsføringsbransjen, og 95 prosent sier at de jobber raskere med det. Det normale er at et menneske gjennomgår og godkjenner alt som publiseres, og 93 prosent sier at de alltid sjekker det KI lager. For tekst er terskelen for merkeplikt høy. Etter EU-forordningen gjelder merkeplikten for KI-generert tekst bare tekst som publiseres for å informere offentligheten om saker av allmenn interesse, og den faller bort når teksten er gjennomgått av et menneske og noen har redaksjonelt ansvar. Vanlig reklametekst faller derfor sjelden inn under kravet. ANFO anbefaler likevel ekstra varsomhet med påstander om helse, forbrukersikkerhet og bærekraft.

2. Konfidensiell og personrelatert informasjon. Virksomhetene styrer i stor grad hvilke verktøy de ansatte får bruke.  ANFO anbefaler at retningslinjene sier hvilke verktøy som er godkjent, og at konfidensiell informasjon og personopplysninger bare brukes i lisensierte løsninger med avtalt databehandling. Personvernregelverket gjelder som før.

3. KI-genererte bilder og visuelt innhold. Her er reglene tydeligst. Siden 2. august 2026 har artikkel 50(4) i EUs KI-forordning krevd merking av KI-genererte eller KI-manipulerte bilder, lyd og video som kvalifiserer som «deepfake». Forordningen er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen, men den gjelder norske annonsører som retter innhold mot publikum i EU. Ifølge Kommisjonen har fargekorreksjon, bytte av bakgrunn av estetiske hensyn i produktbilder liten betydning for vurderingen. En realistisk KI-generert person som bruker, spiser eller prøver produktet, vil derimot etter ANFOs vurdering normalt utløse merkeplikt, fordi publikum lett kan oppfatte personen og opplevelsen som ekte. I Norge har retusjert reklame der en persons kropp er endret, vært merkepliktig siden 1. juli 2022, og markedsføringslovens forbud mot villedende markedsføring gjelder uansett verktøy.

4. Merking. ANFO anbefaler annonsørene å avklare merking allerede i briefen, slik at vurderingen er gjort før innholdet produseres. Merkingen bør være enkel og tydelig og stå der publikum møter innholdet første gang. Annonsøren bør merke selv, også når plattformen legger på sin egen merking. Norske annonsører kjenner denne arbeidsformen fra merkeplikten for retusjert reklame. Ved tvil anbefaler vi å merke, fordi åpenhet bygger tillit. En Norstat-undersøkelse for NoA | Anorak fra juni viser at 47 prosent av norske forbrukere mener merkevarer bør være åpne om når de bruker KI.

5. Kvalitetssikring og ansvar. Annonsøren står bak sin egen markedsføring, og det gjelder også innhold laget med KI. Etter KI-forordningen ligger merkeplikten på den som bruker KI-verktøyet, enten det er markedsavdelingen eller byrået, mens annonsøren alltid har ansvar etter markedsføringsloven, og det beste samarbeidet avklarer derfor rollene tidlig. ANFO anbefaler medlemmene å ha en KI-policy som sier hvilken bruk som er tillatt, hvem som godkjenner og hvordan tvilstilfeller håndteres, og å ta KI-bruk og merking inn i byråavtalene. Vi anbefaler også å dokumentere vurderingene og å la et menneske ha siste ord før noe publiseres. ANFOs gjennomgang av kravene ligger åpent på anfo.no.

Vi har samlet de ferskeste bransjetallene om KI-bruk i et eget pressenotat, som ligger under. ANFO jobber også med en kvartalsvis KI-rapport som vil gi oppdaterte tall. Ta gjerne kontakt hvis du vil ha flere tall eller en kommentar.


Kilder

  • ANFO, Den store annonsørrapporten (DSAR) 2026, kapittel 6 «KI er allerede ansatt i markedsavdelingen», oktober 2026. Tall om markedsavdelinger.
  • ANFO og Publicis’ KI-undersøkelse, juni 2026. Dekker bransjen bredt: litt over halvparten av svarene er fra markedsavdelinger, resten fra byråer, medier og andre.
  • NoA | Anorak, «Holdning til og bruk av AI», forbrukerdel: Norstat Express 30.06.2026, 505 respondenter 18–67 år.
  • EUs KI-forordning, forordning (EU) 2024/1689, artikkel 50(4); Europakommisjonens retningslinjer 20.07.2026; ANFOs gjennomgang 22.09.2026.
  • Markedsføringsloven § 2 og forskrift om merking av retusjert reklame (i kraft 1.7.2022), se Forbrukertilsynets veiledning; markedsføringsloven §§ 6–8 om urimelig og villedende handelspraksis.

Del dette innlegget: