Vi snakker mye om hvordan AI-agenter skal effektivisere markedsføringen. Men hva skjer når kundene får sine egne agenter som undersøker, sammenligner og velger på deres vegne? Da kan spillereglene for både merkevarer, byråer og teknologiselskaper endres.
Når kunden lar agenten gjøre jobben
Se for deg at du skal kjøpe en ny vaskemaskin. I stedet for å søke på Google, besøke nettbutikker og sammenligne modeller, ber du AI-agenten din finne det beste alternativet innenfor et bestemt budsjett. Agenten undersøker priser, kvalitet, levering og kundeomtaler. Kanskje gjennomfører den også kjøpet, dersom du har gitt den tillatelse. Du trenger aldri besøke leverandørens nettside.
Dette er fortsatt en utvikling i tidlig fase, men retningen er interessant. Vi beveger oss mot en verden der stadig mer av forarbeidet til et kjøp kan delegeres til teknologi. Hva skjer da med merkevaren som har investert millioner i synlighet, trafikk og konverteringsoptimalisering?
Merkevarer forsvinner neppe. Mennesker vil fortsatt ha preferanser og tillit til bestemte leverandører. Men dokumentert kvalitet, tilgjengelighet, pris og tydelig produktinformasjon kan få større betydning når en agent sammenligner alternativene.

Fra B2B og B2C til A2A?
Jeg tror vi kommer til å snakke langt mer om A2A – agent til agent. Kundens agent kan kontakte leverandørens agent, undersøke lagerstatus, avklare betingelser og kanskje forhandle frem et tilbud. Mennesket setter rammene, mens agentene utfører stadig mer av arbeidet.
Det interessante er ikke bare at kjøpsprosessen kan bli enklere. Det er at makten over hvilke alternativer kunden faktisk vurderer, kan flytte seg. Hvem bestemmer hvilke leverandører agenten anbefaler? Hvilke kriterier brukes? Og hvor nøytral er egentlig agenten? Vi risikerer å få nye digitale portvakter, denne gangen mellom merkevaren og kunden.
Jeg har allerede fått min egen agent
Jeg har kalt min personlige AI-assistent fra OpenAI for Ada. Ada kan, med tilgangene jeg gir den, undersøke informasjon, analysere dokumenter, forberede presentasjoner, jobbe med innhold og følge opp oppgaver over tid. Denne artikkelen er også utviklet i samarbeid med Ada. Jeg har stått for ideen, vinklingen og de redaksjonelle vurderingene, mens hun har hjulpet med research og utkast.
Det interessante er ikke at AI kan skrive en artikkel. Det har vi kunnet gjøre lenge. Forskjellen er at agentene i økende grad kan arbeide på tvers av verktøy og systemer, og utføre flere sammenhengende oppgaver. For markedsavdelingen kan dette bety at mindre tid går til koordinering, informasjonsinnhenting og produksjon, og mer til strategi, kreativitet og forståelse av kunden. Men det forutsetter kontroll over data, tilganger og hva agenten faktisk får lov til å gjøre.

Hva skjer med SaaS, byråene og organisasjonene våre?
Her mener jeg vi har en enda større diskusjon foran oss. Hva skjer med programvareselskapene når ansatte ikke lenger trenger å åpne fem forskjellige systemer, men i stedet ber en agent løse oppgaven? Systemene og dataene vil fortsatt være viktige. Men kanskje blir agenten det viktigste grensesnittet.
Og hva skjer med byråene når kunden ikke lenger trenger å betale for like mange produksjonstimer? Hvis AI-agentene gjør store deler av produksjonen, hva er det egentlig kunden skal betale for? Timer, kompetanse, kreativitet eller dokumenterte resultater?
Også organiseringen av bedriftene kan bli utfordret. Når agenter kan følge opp oppgaver på tvers av markedsføring, salg og kundeservice, må vi kanskje stille spørsmål ved hvordan vi har organisert både avdelinger, budsjetter og ansvar. Kan mindre team med gode AI-agenter konkurrere med langt større organisasjoner? Jeg tror svaret i økende grad kan bli ja.
Hvem eier egentlig kunderelasjonen?
For annonsører og markedsførere handler dette om langt mer enn å ta i bruk enda et AI-verktøy. Vi kan få en situasjon der bedriftenes egne agenter gjør dem mer effektive, samtidig som kundenes agenter gjør det vanskeligere å påvirke kjøpsbeslutningene gjennom tradisjonelle kanaler.
Det er en interessant motsetning. Vi bruker AI for å komme nærmere kunden. Men kunden kan bruke AI for å slippe å forholde seg direkte til oss.
Kanskje er det nettopp her den viktigste diskusjonen begynner. For hvis AI-agenten blir den som undersøker, sammenligner og anbefaler, må vi stille oss et ganske grunnleggende spørsmål:
Hvordan bygger vi sterke merkevarer i en verden der det ikke alltid er mennesket som gjør valget? Og hvem får egentlig makten over kundens beslutning?

