Det vises til artikkel i Kampanje datert 2. mai der Jan Christian Vestre (AP) påstår at den vedtatte forskriften ikke vil ramme reklame mot voksne, og at den er grundig utredet.
Vi er enig i at forskriften for det meste er grundig utredet, men som vi har påpekt tidligere er vurderingen av aldersgrensen på 18 år, svært mangelfullt utredet. Dette er også et helt sentralt element i forskriften fordi det er nettopp denne aldersgrensen som gjør at forskriften vil gripe inn i adgangen til å markedsføre overfor voksne.
I høringsnotatet, som ligger til grunn for forskriften, er vurderingen av aldersgrensen innvilget en halv side (side 39).
For å vise hvor tåpelig denne aldersgrensen er, gir vi følgende eksempel: En gutt på 17 år er med sin far på Meny, og der deles det ut smaksprøver på sjokolade. 17-åringen går bort og spør om en smaksprøve. Medarbeideren må svare; «Beklager du er ikke 18 år.». Deretter roper 17-åringen på faren sin og sier; «Hei fatter’n er det greit at jeg får en smaksprøve på sjokolade!». Faren roper tilbake; «Ja, selvfølgelig – ta to!» Medarbeideren, som har overhørt dialogen mellom far og sønn, må svare; «Beklager, det holder ikke at faren din samtykker, den eneste muligheten er at faren din kommer hit og tar imot smaksprøven og deretter gir den videre til deg.»
Problemstillingen er faktisk drøftet (men ikke konkretisert) på side 43 i høringsnotatet som Jan Christian Vestre (AP) sendte ut til oss. Jan Christian Vestre (AP) gjør mye bra, men her leverer han rett og slett et selvmål i en posisjon han har full kontroll på.
Forskriftsarbeidet til Jan Christian Vestre (AP) har sitt grunnlag i et anmodningsvedtak fra Stortinget som lyder slik: ««Stortinget ber regjeringen i inneværende år forskriftsfeste et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge under 18 år.»
Merk; «barn og unge under 18 år», i motsetning til «barn under 18 år». Slik vi leser dette, ga Stortinget marsordre på at det skulle nyanseres mellom barn og ungdom. Det har Jan Christian Vestre (AP), hverken etterlevd eller utredet konsekvensene av.
Over til at Jan Christian Vestre (AP), kommuniserer at de har hatt et ønske om å skape en klar grense mot markedsføring overfor voksne. Da er det helt uforståelig at de velger det rettslige vurderingstemaet «særlig kan appellere til…» 17-åringer. I motsetning til «har særlig appell…» til 17-åringer. Jeg håper Jan Christian Vestre (AP) forstår at det er en betydelig forskjell mellom disse to vurderingstemaene. Hvis så, må det jo være slik at Jan Christian Vestre (AP) har hatt et ønske om å skape en uklar grense. Problemene med bruken av ordet «kan» ble påpekt av mange under høringsrunden.
Dernest benytter Jan Christian Vestre (AP) anledningen til å løpe fra sitt ansvar ved å påpeke at Helsedirektoratet skal utarbeide en veileder. Jeg håper at Jan Christian Vestre (AP) forstår at denne veilederen må være innenfor forskriftens rammer for å være gyldig. Det er altså ikke slik at veilederen i nevneverdig grad kan rette opp en dårlig forskrift.
Vi finner grunn til å nevne at det kun er et fåtall norske annonsører som har et ønske om å spisse markedsføringen mot barn. Det er noen eksempler som Fast Candy og leketøysbransjen de senere år – vi ser frem til at de får seg en smekk. Ellers også svært barnslig emballasje på matvarer som tilsynelatende er sunne, f.eks. frokostblandinger med høyt sukkerinnhold. Men dette siste alternativet går jo klar av forskriften.
Departementet innrømmer at forskriften ikke vil ha nevneverdig betydning for utenlandske aktører f.eks. på sosiale medier. Man setter altså et stramt seletøy på norske annonsører, som i all hovedsak oppfører seg bra, med den følgen at de som ikke oppfører seg bra får større spillerom. Dette fordi fravær av en reklamekampanje, gir større rom for en annen. Vi tror det er bedre for norsk ungdom at de ser reklame produsert av norske fremfor utenlandske aktører. Det er mulig vi tar feil (fordi vi ikke er politikere kan vi heldigvis åpne for at vi tar feil).
