Er reklamen din i henhold til loven?

Merkeplikten for retusjert reklame trer i kraft 1. juli.

Plikten til å merke reklamen inntrer der en kropps fasong, størrelse eller hud er endret ved retusjering eller annen manipulering, jf. nytt andre ledd i markedsføringsloven § 2. Endringen trer i kraft 1. juli.

Merkeplikten skal gjøre publikum, først og fremst barn og unge, oppmerksom på at personene i reklamen er fikset på – altså at reklamen ikke avspeiler hvordan personene ser ut i virkeligheten. Lovens grunnleggende formål er at merkeplikten skal bidra til å bekjempe kroppspress.

Både annonsør og den som utformer reklamen har plikt til å sørge for at reklamen blir merket. Også influencere, og andre som mottar en godtgjørelse for å reklamere, omfattes av merkeplikten. Det å fremsnakke en vare, tjeneste eller en næringsdrivende er omfattet av begrepet reklame.

Forslag til merking fra Barne- og familiedepartementet.

Merkeplikten er medienøytral, og gjelder derfor uansett hvordan reklamen vises, altså på trykt format som aviser og blader, reklameboards, TV og på nettet, f.eks. Facebook, Instagram, TikTok og blogger.

Det er derfor vanskelig å se for seg eksempler der merkeplikten ikke oppstår så lenge det er gjort en retusjering eller annen manipulering av personen(e) som deltar i markedsføringen. Det kan argumenteres for at midlertidige avvik hos personen kan korrigeres uten merkeplikt, f.eks. hvis personen har fått en kvise på nesa akkurat den dagen bildet skal tas, forutsatt at kviser ikke er et vanlig problem for vedkommende.

Som vanlig har Forbrukertilsynet laget en grundig og god veileder som dere finner her.

Så fikk dere litt å pusle med i sommerferien også. God sommer!

TV2 har skrevet om merkeplikten og ANFOs Fagdirektør Håvard Kvernaas Bakken har bidratt – les artikkelen her.

Del dette innlegget:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin