Datatilsynet har nå åpnet tilsyn om Schibsteds «samtykke eller betal»-løsning, der brukeres adferd i Schibsteds flater blir sporet for personalisert annonseringsformål, med mindre bruker er villig til å betale for å unngå dette. En rekke personer i tillegg til Forbrukerrådet, har klaget. Schibsted er imidlertid ikke alene blant publisistene i Europa om denne forretningsmodellen.
Dette handler om GDPR og omdømme men også om Europeiske publisisters vanskelige konkurransesituasjon mot «US big tech». Et samtykke til å bli sporet må være frivillig for å være lovlig, og er det frivillig hvis alternativet er å betale for å slippe? Man skulle kanskje ikke tro det, og det var «aldri meningen» etter GDPR at det skulle være slik, men hva svaret er, er mindre klart enn mange tror.
EU-domstolen har nemlig i en sak mot Meta åpnet døren for at løsningen kan være tillatt dersom betalingen er «passende». Personvernrådet har uttalt at en slik løsning «in most cases» ikke er tillatt (les: dette betyr jo også at den kan være tillatt, avhengig av….).
Når Datatilsynet nå skal se på saken blir det ordentlig spennende. I tillegg til frivillig eller ikke frivillig, håper vi Datatilsynet også vil vurdere betydningen av omfanget av hvor mye data som samles (er det ok hvis du bare samlet litt data, men ikke ok hvis du samler mye?) og betydningen av omfanget av deling med andre aktører for personalisert annonsering (er det ok hvis du ikke deler, og ikke ok hvis du deler med mange?). Denne teknologien brukes av «alle» samtidig som det finnes lite tilsynspraksis. På mange måter er det bra at Schibsted provoserer frem en sak.
Det vil også skje ting på EU-nivå. Det er ventet at Personvernrådet vil komme med en ny uttalelse om consent or pay, parallelt med at Datatilsynet vurderer Schibsteds løsning.
Viser det seg at samtykk eller betal er tillatt vil alle publisister sannsynligvis benytte muligheten. Kritikere mener dette i tilfellet blir slutten for personvern som mediekonsument.
Samtidig har publisistene hos tilsynsmyndigheter gjennom mange år (i alle fall indirekte) blitt hørt med at de har et legitimt behov for å samle brukerdata og personalisere annonser, for å tjene penger til finansiering av norsk og Europeisk journalistikk.
Samtidig har en rekke kunder blir ordentlig provoserte av Schibsteds «tvangssporing» og flere har sagt opp. Er inntektsøkningen for Schibsted verdt provoserte kunder i et lengre perspektiv? Eller glemmer kunder fort?
Foreløpig har annonsører som kjøper utplassering av annonser til segmenter leverandøren har bygget på data med diskutabel lovlighet, ikke blitt holdt ansvarlig. Det er ikke sikkert at dette ikke kan endre seg, personvernrådet mener nemlig at annonsøren også er ansvarlig for de data som brukes for å levere annonsørens bestilling, selv om annonsøren ikke vet hvilke data dette er eller noen gang får tilgang til dem(!).
Uansett hva dette ender med, blir det viktig for alle som bruker sporing for personaliseringsformål, og det gjør jo en stor andel av dere.
