Statssekretær Usman Ahmad Mushtaq (Ap) hevder næringslivet har motarbeidet reklameforbudet mot markedsføring av usunn mat rettet mot barn. ANFO er uenig i fremstillingen – og svarer her på kritikken.
I et intervju med Kom24 går statssekretær Mushtaq ut og beskriver det han kaller «sterk og systematisk motstand» fra bransjen mot det nye reklameforbudet. Regjeringen holder fast ved at tiltaket er nødvendig av hensyn til folkehelsen.
Les hele Kom24-saken: «Har opplevd systematisk motvillighet fra bransjen»
Som representant for den delen av bransjen Mushtaq kritiserer, må det være tillatt å stille spørsmål om hvorfor denne saken i det hele tatt kommer i media nå – etter at regelverket allerede er på plass.
ANFO har blitt bedt av Kom24 om å svare på spørsmål i forbindelse med saken. Vi gjengir her spørsmål og svar i sin helhet.
| Bakgrunn: Det nye reklameforbudet regulerer markedsføring av mat og drikke med høyt innhold av fett, sukker eller salt rettet mot barn. Regelverket erstatter den tidligere selvreguleringen gjennom Matbransjens Faglige Utvalg (MFU), som ANFO var med på å etablere. MFU behandlet over 400 saker i løpet av ti år. |
Det stemmer ikke at næringslivet er mot regulering
Kom24: Mushtaq mener at næringslivet har vært systematisk motvillig til forbudet. Hva tenker du om det utsagnet?
Vi har registrert denne type uttalelser fra departementshold noen ganger, men det stemmer ikke. Våre medlemmer er ikke mot regulering på dette området. Tvert imot – selvregulering eller offentlig regulering kan være gode virkemidler for å skape et felles rammeverk og like vilkår.
Det næringslivet har problematisert er tre ting:
- Regelverket rammer ikke innenlandske og utenlandske aktører likt.
- Det er store uklarheter som til dels virker mot sin hensikt – blant annet ved å ramme arenaer som er positive for barns fysiske og psykiske helse.
- Regelverket mangler i stor grad incitamenter for produsentene til å innovere i sunnere retning.
Det er beklagelig at departementet bygger opp et narrativ hvor det er myndighetene mot næringslivet. Det stemmer ikke med realitetene i denne saken.
Det virker som departementet ikke ønsket samarbeid
Kom24: Hva mener dere om selve prosessen rundt og gjennomføringen av det nye forbudet så langt?
Som en av organisasjonene bak MFU har vi vært tett på dette temaet i over ti år. MFU justerte sine retningslinjer løpende, behandlet over 400 saker med fellende vedtak i omtrent halvparten, og hjalp like mange med forhåndsavklaringer. Næringslivet har i stor grad innrettet seg.
Vi hadde tidligere en god dialog med myndighetene, og foreslo i forkant av forskriftsforslaget både å heve aldersgrensen, lage et system med mulighet for sanksjonering, og en rekke andre punkter – alt på oppfordring fra departementet.
Etter Stortingets anmodning sommeren 2023 virker det imidlertid som om departementet i realiteten ikke ønsket innspill fra, eller samarbeid med, næringslivet. Det har gått mye politisk prestisje i denne saken – på bekostning av å få en velfungerende regulering.
Bekymringen nå er håndhevingen.
Våre medlemmer frykter at en offentlig saksbehandling vil bli mer ressurskrevende, at klageprosessen blir mer komplisert, og at det i praksis kan bli mindre håndheving enn under MFU. Det åpner også muligheter for mindre seriøse aktører. Dette har næringslivet advart mot, men ikke fått gehør for.
Alle argumenter ble møtt med at næringslivet ikke vil reguleres
Kom24: Hvordan har dere opplevd debatten? Mushtaq sier det stort sett har vært ok, men mener noen eksempler har dratt ordskiftet ned.
Dialogen har stort sett vært grei. Likevel sitter næringslivet igjen med et inntrykk av at departementet skulle ha dette på plass uansett. Alle argumenter og spørsmål har blitt møtt med påstanden om at næringslivet ikke vil reguleres – fremfor å faktisk reflektere over spørsmålene eller gjøre justeringer som styrker regelverket.
Mediene har til tider gjengitt myndighetenes synspunkter uten å stille kritiske spørsmål til hvordan reguleringen skal virke i praksis, eller hvordan den forholder seg til rammer Norge er forpliktet til å holde seg innenfor. Det har derfor vært nødvendig med noen mer tydelige eksempler for at næringslivet skal komme frem med sine synspunkter.
Vi noterer oss at statssekretæren igjen trekker frem «makrell i tomat»-eksempelet, selv om han vet at det utvilsomt lå innenfor Helsedirektoratets definisjon av «søte pålegg» – før det ble klargjort at det ikke var ment å falle innenfor, nettopp etter innspill fra næringslivet.
Vi kunne ønsket oss en debatt hvor også myndighetene var mer fokusert på hva som ble sagt, fremfor hvem som sier det.
Ressursene er brukt på å få frem uklarheter
Kom24: Hva tenker dere om hans uttalelse om at næringslivet har brukt store ressurser på å forsøke å påvirke forbudet?
Dette temaet har engasjert mange – både i næringslivet og frivilligheten – fordi det er viktig for begge grupper. Ressursene har først og fremst vært brukt på å synliggjøre betydelige uklarheter i reguleringen og argumentere for like konkurransevilkår.
Idretten har blant annet stilt titalls konkrete spørsmål til departementet om hvordan forskriften skal forstås, og det tok flere måneder å få svar. De fleste svarene har heller ikke vært særlig oppklarende, og noen er så vidt vi vet fortsatt ikke besvart.
Det sier mye om uklarhetene og utfordringene – ikke bare for næringslivet og frivilligheten, men også for de som skal håndheve forskriften. Det burde og kunne vært unngått.
