Globus-og-geoblocking_1024x500

Gjestekommentar: Norge innfører forbud mot geoblokking

Geoblokking er en av de mange usynlige grensene som gjenstår i Europa. Dette ønsket EU å få en slutt på, og vedtok en forordning om geoblokking og diskriminering i det indre marked basert på bosted, etableringssted eller nasjonalitet (EU 2018/302). Reglene ble nylig behandlet i Stortinget og vil tre i kraft i Norge fra 1. juli.

Geoblokking betyr at digitalt innhold låses til enkeltland, og kan medføre diskriminering av kunder basert på deres geografiske tilhørighet ved netthandel over landegrensene. For eksempel hvis en nettbutikk som selger en joggesko, krever ulik pris avhengig av hvilket land man bestiller fra. Enten ved at skoen endrer pris, eller ved at du blir tvunget fra .com til .no, hvor prisene er høyere. 

Hvordan skjer geoblokking?

Innehaver av en nettbutikk kan på bakgrunn av kundens IP-adresse, leveringsadresse, språk, valgt betalingsløsning mv. bestemme hvorvidt en kunde skal ha tilgang til en nettside eller ikke. Slik blokkering eller tilgangsbegrensning kan ha sin årsak i ulike rettslige regler for forbrukerbeskyttelse, miljøkrav, krav til merking, leveringskostnader og språkkrav, men innebærer en skranke for EUs regler om fri flyt av varer og tjenester i det indre marked. Geoblokking kan også bidra til markedsdeling og redusert konkurranse. EU forbyr derfor geoblokkering i forordningen.

Forbud mot geoblokking

Den norske regjeringen foreslår at forbudet mot geoblokkering implementeres i tjenesteloven og en tilhørende forskrift. Når reglene trer i kraft vil norske næringsdrivende som tilbyr sine tjenester, forbys å blokkere eller begrense kunders tilgang til brukergrensesnitt på nett som følge av nasjonalitet, bosted eller etablering. Blokkering skjer ved at kunden overhodet ikke får tilgang, men begrensning skjer typisk ved at kunden kun får tilgang deler eller blir omdirigert til en annen versjon av nettsiden. Forbudet vil gjelde både den næringsdrivendes ordinære nettsider og apper.
Dersom en næringsdrivende av praktiske hensyn ønsker å omdirigere kunden til en nasjonal versjon, vil det kreve samtykke fra kunden. Vår vurdering er at nettstedet eksempelvis kan innhente slikt samtykke ved å bruke en pop-up-boks med «ja» eller «nei» knapper. Et unntak gjelder dersom nasjonal rett gjør det nødvendig å hindre tilgang eller omdirigere.  F.eks. hvis et land har et forbud om salg av den vare den næringsdrivende selger, som alkohol, fyrverkeri eller annet.
Tilbud av audiovisuelle tjenester, finansielle tjenester og transporttjenester er videre unntatt fra forbudet. Rettighetshavere etter forbudet er både norske forbrukere og norske næringsdrivende.

Nærmere regler

Ved forbudet blir det i tre tilfeller ikke tillatt å ha ulike alminnelige vilkår overfor kunder basert på nasjonalitet, bosted eller etableringssted:

  1. Hvor kunden kjøper en vare som enten leveres et sted eller hentes et sted av kunden, i tråd med selgers normale vilkår
  2. Elektroniske leverte tjenester (unntatt opphavsrettslig beskyttet materiale som strømmetjenester av film og tv)
  3. Hvor kunden skal motta tjenester et fysisk sted hvor den næringsdrivende opererer (som hotell, konserter, o.l.)

Det er likevel tillatt å operere med forskjellige priser og vilkår for forskjellige land eller regioner. Men da må kunden alltid kunne gjøre nytte av det beste tilbudet. For eksempel hvis en hotelloperatør tilbyr forskjellige priser på sine norske og britiske nettsider, må kunden kunne velge den billigste prisen.

Nettaktøren står fortsatt fritt til å bestemme hvilke betalingsløsninger den ønsker å benytte. Men innenfor rammen av betalingsløsningen må det ikke diskrimineres på nasjonalitet eller geografisk tilhørighet hvis:

  1. Betaling skjer elektronisk ved pengeoverføring, direkte debitering, eller et kortbasert betalingsinstrument av samme merke og kategori
  2. Autentifiseringskravene er oppfylt
  3. Betalingen er i valuta nettaktøren aksepterer

Innenfor området for forordningen er det heller ikke lov for næringsdrivende å avtalefeste seg ut av diskrimineringsforbudet. F.eks. kan ikke en leverandør av hotellopphold i Italia, gjennom avtale med en norsk nettoperatør forhindre at den norske nettoperatøren selger hotellopphold til italienske kunder som henvender seg direkte og uoppfordret til den norske nettoperatøren (såkalt passivt salg). Slike avtaler blir etter forordningen ugyldige.

Forbrukertilsynet blir håndhevingsorgan for forbudet, men kun i saker der forbrukerhensyn gjør seg gjeldende. En ren tvist mellom næringsdrivende på grunn av forbudet vil måtte løses av domstolene. Regjeringens proposisjon kom 7. mai 2020, og ble godkjent av Stortinget i begynnelsen av juni Forbudene vil trer i kraft fra 1. juli.

Del dette innlegget:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin

Meld deg på nyhetsbrevet

Følg oss på sosiale medier

Bli medlem

Vil du vite mer om medlemskap i ANFO? Skriv inn navn og e-post, da tar vi kontakt og forteller mer om medlemskap og fordeler.

Abonnér via Apple, Spotify, Podchaser eller Spreaker