Både under, og i etterkant av årets reklamefestival i Cannes er vår fagpresse opptatt av at den norske reklamebransjen har sparket litt dårligere fra seg enn tidligere. Dette belyses over flere saker. Vi i ANFO ble bedt å kommentere på noe av det sentrale byråfolk har forklart dette med.
Her kan du lese saken i Kampanje.
Det er som alltid mange mulige forklaringer. Her gjengis både spørsmål og svar til saken. Også det som ikke ble med når den ble publisert.
Tror du den svake uttellingen for norske (og svenske og danske) byråer i Cannes sier noe om annonsørenes vilje til å investere i kreativitet de siste årene?
Dette er vanskelig å vite hva som er årsaken. Det er jo ikke slik at annonsørene har sluttet å investere i kreativitet. Det er en ganske allmenn aksept for at kreativitet er et effektivt virkemiddel. Men det er også forskjell på kreativitet og kreativitet. Jeg er ganske sikker på at norske og skandinaviske annonsører investerer det de har mulighet til. I litt dårligere tider må man snu på kronene. Da gjelder det å få mest mulig ut av de midlene man har. Vanskelige tider er det overalt. Det kan jo hende at man andre steder, altså i de markedene som vinner i år, har vært litt flinkere i denne perioden? Vi kan jo se på uttellingen i Cannes som en global resultatliste innen reklamefaget. I år har Norge og Skandinavia hatt en dårlig sesong. Slikt skjer selv med de beste. Det kan ikke være slik at hver gang noe ikke går byråenes vei så skal man skylde på kundene.
Kitchen-sjef Odd Rune Farsund mener byråene sliter med å nå frem til toppledelsen i annonsørene med budskapet om at det kan lønne seg å investere i merkevarebygging i nedgangstider. Tror du han har rett i det?
Her tror jeg det blir litt feil å undervurdere norske annonsører. Enten de er toppledelse eller markedsledelse. Norske annonsører vet utmerket godt at det lønner seg å investere i kommunikasjon og merkevarebygging. Mitt inntrykk er at stadig flere blir flinkere, og den gjengen som normalt konkurrerer om metall i Cannes er gode. Det Odd Rune her nevner er vel også en beskrivelse på situasjonen slik den har vært i alle år. Reklamebyråene har, selvsagt med flere unntak, ofte jobbet kun med markedsavdelingene. Man har ikke kommet inn på høyere nivå. Men, det er jo heller ikke slik at om man kommer ut i andre markeder opplever en situasjon hvor reklamebyråene har fri tilgang til toppledelsen. Situasjonen er nok ganske lik den vi har hjemme.
Kan norske annonsører på sikt tape på at de ikke har utvist større modighet de siste årene?
Blant vinnerne i Cannes har vi hvert eneste år et antall fantastiske jobber. Altså jobber hvor det meste klaffer. Fra brief til kreativt uttrykk til execution. Noen ganger er disse arbeidene norske. Men vi må erkjenne at vi er et lite land. Vi er fantastiske i mange store idretter. Og selv innen reklame er vi periodevis ganske gode. Det er ikke nødvendigvis slik at norsk uttelling her hadde vært så veldig mye bedre om norske annonsører hadde vært så mye modigere. Både tilfeldigheter og flaks kan spille inn også. Noen ganger treffer man, slik eksempelvis TRY har gjort med Ikea over flere år. Andre ganger er det stang ut. Ikea jobben må jo definitivt kunne karakteriseres som modig.
Dentsu-sjef Paal Fure mener problemet til den norske kreative næringen er at den er for reklamesentrisk, og ikke nok forretningsorientert. Er det Anfo sin opplevelse også?
Jeg er enig med Paal i det han sier om at det blir feil å skylde på kundene. Det kan godt hende det er riktig det han peker på her. Kanskje blir mange av de norske jobbene for «reklamete» og litt for langt unna en «forretningsmessig effekt»? Dette handler vel som Paal nevner også om hvilke partnere og miljøer man jobber med. Vi ser jo også at flere aktører i det norske markedet er opptatt av å være en totalleverandør, også i en mer forretningsmessig retning.
