Datatilsynet nedlegger forbud mot at Meta kan tilpasse reklame basert på overvåking og profilering av brukere i Norge. Forbudet varer i første omgang til oktober.
Hele saken publisert hos Datatilsynet. Les den her.
ANFO sier følgende om saken, blant annet som svar til media:
Dette har både vi og mange andre ventet på. Vi har lenge ment at Datatilsynet må ta tak i de globale plattformene slik at de innretter seg etter GDPR. Datatilsynet i Norge har dessverre vært fanget av Europeiske prosesser knyttet til tilsyn. Så langt har prinsippet om One Stop Shop – som skulle bedre tilsynsprosessen i Europa – i praksis vært Full Stop. Her tråkker Datatilsynet i Norge opp egne stier og det er vi glade for.
I prinsippet er ikke markedet forpliktet til å samhandle med en aktør som har fått et vedtak mot seg av et tilsyn. Det er jo tross alt domstolen som til syvende og sist avgjør om tilsynet har rett eller ikke. Det som gjør denne saken litt annerledes er at de fleste egentlig vet, og det har man gjort lenge, at det Meta gjør ikke er greit. Det har jo blitt noen «personvernglipp» riper i lakken på Meta gjennom årene. Det har bare vært så vanskelig å droppe Metas produkter fordi det er effektivt å bruke disse, spesielt ikke om ikke konkurrentene gjør det samme. Særlig det siste er et poeng. Det har ikke vært spesielt lurt i konkurransesammenheng å være de flinkeste i klassen, altså de som innretter seg først. Det har kunnet bety at man serverte konkurrenter konkurransefortrinn.
Her virker det sannsynlig at Datatilsynet ikke nøyer seg med å utstede bøter til kun Meta (hvorvidt 1 million kroner om dagen er en akseptabel pris for Meta for å være i business kan sikkert også diskuteres), men at de også kan innlede tilsvarende saker mot annonsører som bruker Meta sine produkter. Det er ikke sannsynlig at det treffer nettopp din bedrift, men om det skjer vil konsekvensene bli såpass store at risikoen bør hensyntas.»
ANFO har tidligere skrevet om saken. Les det her.
Poengtering og presisering
I utgangspunktet er vi i ANFO selvsagt positive til målrettet reklame som i prinsippet både er kostnadseffektiv og presis. Meta sine produkter har slik hatt veldig mange gode egenskaper. Men det har over tid vært usedvanlig mange negative episoder fra Meta når det gjelder personvern. Så langt som det Datatilsynet går denne ganger har vi imidlertid ikke sett før. For ordens skyld, bruk av begrepet «overvåkningsbasert reklame» i media ser vi mest på som et retorisk grep. Vi foretrekker å kalle det målrettet og adferds basert reklame.
NTB sak fra Kampanje kan leses her.
Saken i Aftenposten kan leses her.
