Hvilke regler gjelder rundt reklame for alkohol? Hva hvis alkoholen inngår i en opplevelse, for eksempel en opplevelse som inkluderer vinsmaking eller noe lignende?
Det er totalforbud for markedsføring av alkohol i Norge. Dog finnes det noen unntak, hvis alkoholen for eksempel inngår som en del av en pakke. Men så lenge noe fremstår som fremstår som alkoholpositivt, så regnes det som reklame for alkohol og dermed er det ulovlig.
Det er altså ekstremt snevre rammer å bevege seg innenfor når det er snakk om reklame for alkohol. I praksis må man sjekke forskriften for å avklare om man er innenfor en av de definerte unntakene.
Pressen har på sin side lov til å skrive om alkohol, vise bilder av alkohol og så videre. Dette er fordi pressen er forutsatt å formidle informasjon av offentlig interesse og ikke drive markedsføring. Derfor også merkeplikten for medier der det er en sambalanding mellom redaksjonelt innhold og markedsføring.
Hvem må utarbeide Åpenhetsrapport?
Alle bedrifter som tilfredsstiller kravene om å være en større bedrift må utarbeide og publisere en åpenhetsrapport.
Selv om Åpenhetsloven gjelder de større bedriftene betyr ikke det at de mindre bedriftene vil slippe unna. De bedriftene som er omfattet av Åpenhetsloven vil be sine underleverandører om informasjon til å kunne legge inn i sin rapport. Derfor bør også små bedrifter gjøre undersøkelser og vurdering slik at de kan svare opp sine større kunder.
Finn mer informasjon om Åpenhetsloven her.
Vil Server Side Tracking løse noen av utfordringene rundt tracking av personopplysninger og overføring til USA?
Nei, hvilken teknologi du bruker for å identifisere brukere og behandle data er i seg selv uvesentlig. Det som betyr noe er hvilke data du samler, hvor mye data du knytter til hver identifiserte bruker, hvor du sender dataene og hvordan de behandles videre. Du må faktisk innskrenke datainnsamlingen og unnlate å knytte atferd til ulike identifikatorer for å komme noen vei. Server Side kan gjøre det enklere å ha kontroll på og ta grep om disse tingene, men det er ingen automatikk i dette.
Hvordan skal vi som annonsører risikovurdere overføring av informasjon om kundene våre til en ekstern part?
Du må selv gjøre vurderingen om det er forsvarlig å overføre data eller ei. Du må også kunne vise at du har tenkt gjennom overføringen av kundeinformasjonen, om du har behandlingsgrunnlag for overføringen og at du mener at det er forsvarlig å gjennomføre overføringen. Problemet er at overleveringen som skjer via cookies og andre identifikatorer på nettsiden er så uoversiktlig og omfattende at man i praksis ikke har de opplysningene som trengs for å gjøre disse vurderingene.
CRM-matching er som et utgangspunkt greit fordi man overfører kun e-post adresse. Videre er det slik at leverandørene (feks.Facebook) forplikter seg til å være databehandler.
Meta har fått en kjempebot. Hvilken betydning har det for norske annonsører?
Boten gjelder ikke hvordan Meta forholder seg til sine kunder (annonsørene). Boten gjelder at Meta behandler opplysninger om sine brukere uten tilstrekkelig behandlingsgrunnlag.
Utgangspunktet er derfor at boten ikke har noen betydning for norske annonsører. Men det vil jo da være slik at annonsøren vil kjøpe en tjeneste av en leverandør som ikke har et lovlig produkt. Fordi annonsøren er kjent med ulovligheten kan det tenkes at dette vil kunne medføre et avledet ansvar (man kjøpte noe man visste var ulovlig – dvs. at man finansierer Facebooks lovbrudd). Panelet mente at man foreløpig kunne ta en litt avslappet holdning til denne problemstillingen. Boten er jo bestridt av Meta, og det vil ta lang tid før det foreligger noen rettskraftig dom i saken.
Når du bruker innhold generert av AI, trenger du kildehenvisning til hvor innholdet er generert?
Nei, det er bare personer som kan ha opphavsrettigheter, og krediteringsplikten gjelder jo kun der noen har rettigheter til det du bruker. Men det er en fin service til for eksempel leseren at man opplyser om at et bilde er AI-generert. Dessuten kan det være noe i brukervilkårene som tilsier at man er pliktig til å kreditere. Men det er likevel uklart om man gjennom brukervilkårene kan pålegge en slik plikt.
Har AI-generert innhold opphavsrett?
Nei, det er bare personer som kan ha opphavsrettigheter, men det kan være noe i brukervilkårene som tilsier at det foreligger rettigheter for leverandøren av tjenesten vedrørende det man produserer i tjenesten. Dett må man sjekke.
Det kan tenkes at en person har lagt så mye i arbeid i dialogen med AI-tjenesten at personen kan ha opphavsrett til det tjenesten har produsert. Eksempelvis skal det være slik at en person har skrevet en bok ved hjelp av AI. Spørsmålet er uavklart, men det er i alle fall på det rene at det skal mye til hvis det blir slik at en person kan opparbeide seg rettigheter på denne måten.
Problemstillingen for bilder er den samme. Utgangspunktet er at en person ikke kan påberope seg rettigheter til et bilde som vedkommende har produsert med hjelp av AI.
