Den siste tiden har det gått en form for meningsutveksling i Kampanje sine spalter. Bakgrunnen er Personvernkommisjonens forslag om å utrede et forbud mot atferdsbasert markedsføring og medienes høringssvar. Les forslaget om å utrede forbudet her.
Her kan du lese medietoppene uttalte til Kampanje i etterkant av høringssvaret. De er ikke overaskende mot å utrede et forbud. Det reagerer noen politikere på. Les saken her.
Datatilsynet er også på banen og går her ut mot mediene og ber regjeringen utrede forbud. Les saken her.
I etterkant av Personvernkommisjonens fremleggelse i fjor høst sa ANFO følgende: Forbud mot datadrevet markedsføring er for strengt! Les saken skrevet av Carsten her.
Vi i ANFO gjentar gjerne vår posisjon her. Vi er en varm tilhenger av målrettet og presis markedsføring. Det er både rasjonelt og fornuftig.
Målrettet markedsføring mener alle i meningsutvekslingen er riktig. Det er bra! Det er når målrettingen går litt for langt og erstattes av noe som minner om «overvåkning» ting gjerne går skeis. Målretting er flott, overvåkning er kun negativt!
Når det gjelder overvåkning er det helt andre aktører enn norske media aktører som skal ta på seg skylden. Det er dessverre globale giganter, vi vet alle hvem de er, som har gjort at det vi kjøper som målrettet reklame noen ganger kan fremstå som «overvåkningsbasert» reklame. Man kan nesten si at dette er en del av deres forretningsmodell? Her er det også viktig å ha tungen bent i munnen. Ingen vil med stor overbevisning kunne argumentere for at norske media aktører driver med «overvåkning». Heller ikke som utilsiktet negativ konsekvens av målrettet reklame.
De globale gigantene holder alle til i utlandet. En lovendring i Norge vil derfor ikke ha noen som helst betydning. En lovendring i Norge kan kanskje stoppe norske aktører fra noe adferds basert markedsføring. Den massive «overvåkningen» fra globale giganter vil likevel bestå. Vi ønsker vel heller ikke gjøre det enda vanskeligere for norske medieaktører som allerede har mistet halve det norske reklamemarkedet til et par globale giganter. I så tilfelle gjør vi jo de globale gigantene enda sterkere.
Vi har allerede GDPR som er mer enn tilstrekkelig til å stoppe gigantene som gjennomfører overvåkningen. Men dette lovverket praktiseres i for liten grad. Dette handler i stor grad om motvilje i det Irske Datatilsynet (fordi de globale plattformene vi her snakker om alle har sine europeiske hovedkontor i Dublin) og sendrektighet hos EDPD (European Data Protection Board).
Vi er heller ikke nødvendigvis motstandere av utredninger og innhenting av relevant kunnskap. Men vi er ikke umiddelbart positive til at vi skal gå for noe mer og nytt når vi fortsatt ikke har utforsket handlingsrommet i det vi allerede har tilstrekkelig. Her tenker vi naturligvis på GDPR. All den tid GDPR er så lite utprøvd og praktisert knyttet opp til «overvåkningsbasert» reklame blir det kanskje litt søkt å etterspørre nytt regelverk nå. Uten sammenligning for øvrig, men dette blir vel omtrent som å be om en ny utredning av ny Follobane før den Follobanen vi allerede har er satt i normal drift?
Vi støtter fortsatt medienes holdning om at dette er en utfordring som må løses globalt og ikke kan løses nasjonalt. Det kan kanskje se ut til at vi nå er kommet så langt at en utredning ikke lar seg stoppe. Da er det viktigste å unngå forbud. Vi er alle for ansvarlighet og fornuft.
Redaktørstyrte media har aldri vært viktigere, det er derfor viktig at det som gjøres her fremover ikke rammer disse mediene ytterligere. Vi er mange som mener at sterke nasjonale media er ganske sentrale for oss som målrettede markedsførere.
Vi er også ganske mange som mener at målrettet markedsføring lar seg utmerket godt gjøre uten de globale gigantenes overvåkning, de må bare «sterkt oppfordres» til å gjøre tilpasninger. Det aktuelle pressmiddelet er GDPR.
