Strenge regler som det ikke føres tilsyn med er en stor ulempe for det seriøse markedet, og GDPR er et typeeksempel på problemet. GDPR utfordrer de grunnleggende forretningsmodellene til Meta, Google og Amazon – så de aktørene har vist liten interesse for å tilpasse seg regelverket. Problemet forsterkes ved at datatilsynet i Irland har trenert tilsynet, men nå har tilsynet blitt dratt etter håret av EDPB.
Når nye regler trer i kraft, er det normalt de store aktørene tilpasser seg først og drar resten av markedet etter seg. Når det gjelder GDPR har det vært motsatt innenfor fagområdet markedsføring. De sentrale aktørene (Meta, Google og Amazon) gjør alt de kan for å trenere, og aktører som tilbyr lovlige (og dermed mindre effektive) plattformer for markedsføring blir satt på sidelinjen.
Mange anfører at målrettet reklame utgjør et stort problem, særlig med hensyn til personvern. Påstanden fremstår som korrekt, men mangler viktige nyanser. All markedsføring er målrettet, også markedsføring i analoge tidsskrifter som for eksempel avisannonser. Valg av mediekanal, samt uttrykk og budskap i annonsen er styrt av hvilke grupper i befolkningen markedsfører ønsker å nå. Selve målrettingen er altså hverken nytt eller særlig problematisk.
Det som er problematisk, er at tjenestene fra de nevnte aktørene baserer seg på en overvåkning som er mer egnet for etterretning enn markedsføring. Det Meta, Google og Amazon holder på med går langt utover hva annonsørene har behov for. Det annonsørene trenger er et datagrunnlag som gir en rimelig god adgang til å treffe ønsket målgruppe. Det er ikke behov for at leverandøren av segmentene vet alt om alle som inngår i segmentene. Det blir jo mer presist da, men denne merverdien er marginal sammenlignet med kostnaden (personvernulempene).
Seletøyet (GDPR) har hengt på veggen siden 2018, og nå er det i ferd med å bli satt på. Store krefter som trekker i riktig retning, kan bli veldig bra. Vi gleder oss!
Se også innlegget til Vebjørn Søndersrød om samme tema her.
