FNs Bærekraftsmål er noe som store deler av markedsføringsverdenen har høyt på agendaen, eksempelvis rent vann, kvinners rettigheter, minoriteters rettigheter og fattigdom. I Norge ser vi at markedsføringen i større grad kretser rundt miljø, klima, forurensing og karbonavtrykk. Men også økonomisk ulikhet og mangfold.
De som har studert de siste års vinnere av Cannes Lions skjønner hva vi mener. Det er nesten vanskelig å finne en Cannes-vinner som ikke inkluder bærekraftsmål i kampanjen på et eller annet vis.
«According to our Link ad testing database of more than 230,000 ads, the number of ads that address social and environmental issues has tripled since 2016, now at 6%»
Selv om vi ser en økning i markedsføring av bærekraft de siste årene, er opplevelsen til både Awake og ANFO at mange selskaper synes det er svært utfordrende å formidle sitt bærekraftsarbeid. Det er et komplekst tema som er i konstant endring, og det kan være vanskelig å navigere. Selv om mange ønsker å fortelle om de gode tiltakene de gjør, er frykten for å for å si noe feil, eller følelsen av aldri gjøre nok, hemmende for prosessen. I tillegg er det også mange som sliter med å få oversikt og forankre bærekraftsstrategien i selskapet. Bærekraftssjefer uttrykker at det er utfordrende å få fortgang i arbeidet og at bærekraft ofte kommer på toppen av alt annet. Da er det er vanskelig å prioritere tiltak og mål, samt skape entusiasme internt og eksternt.
– Jeg håper og tror at de verste eksemplene på grønnvasking er forbi. Selv om det har vært flere tilfeller av det i år. Vår erfaring er at selskaper kan ende opp med å grønnvaske rett og slett på grunn av manglende kunnskap. Vi mener det fortsatt er mye potensiale der ute til å virkelig posisjonere seg i markedet når det gjelder bærekraft. Et suksesskriterie er å tørre å vise sårbarhet og kommunisere ærlig og transparent. De merkevarene som tør å fortelle høyt om sine utfordringer og be om hjelp, vil vinne. Men det krever mot, og jeg er usikker på om det er noen som tør å ta den posisjonen ennå, sier Camilla Elise Berg i Awake.
Skal vi nå bærekraftsmålene om er satt for 2030 er vi avhengig av god og tydelig bærekraftskommunikasjon. Vi er nødt til å fortelle om hvilke tiltak som fungerer og hva den faktiske effekten av disse tiltakene er. Dette vil spre kunnskap og inspirere flere til å bidra. I følge DSAR (Den Store Annonsørrapporten) er annonsørene enige. 75% sier at markedsføring spiller en nøkkelrolle i «det grønne skiftet» og at markedsføring og merkevarer kan gjøre en forskjell. Skal vi stole på svarene fra ANFOs undersøkelse vil vi se en markant endring i kommunikasjonen fremover. Det er nemlig slik at 7 av 10 annonsører mener at om «ett år frem i tid vil «bærekraft» i mye større grad være en del av vår markedskommunikasjon.
– Casekonkurransen ANFO Effekt har opp gjennom årene vært nokså tro og standhaftig til både kriterier og kategorier. I år opplevde vi at tiden var moden for å åpne opp døren for «Bærekraft» som egen kategori. Vi håper og tror på mange bidrag allerede første sesong; caser, effekter og fortellinger vi kan la oss alle inspirere og lære av, sier Håvard Kvernaas Bakken i ANFO.
– Det er svært gledelig at ANFO nå tar med Bærekraft som kategori i ANFO Effekt. Dette vil bidra til å løfte god bærekraftskommunikasjon og viktigheten av det. Som deltaker i juryen håper jeg å se gode caser som kan dokumentere faktisk effekt på en eller flere av de tre bærekraftspilarene klima og miljø, sosiale forhold og økonomisk bærekraft, sier Camilla.
Inspirasjonseksempler på selskaper som formidler bærekraft:
Palau Pledge
Palau opprettet en ny innreisevisum der alle besøkende nå må signere et løfte, The Palau Pledge, stemplet i passet deres, og registrere dem som miljøforvaltere. Denne obligatoriske avtalen, som er dedikert til barna i Palau, er et formelt løfte om å handle på en miljømessig ansvarlig måte på øya. Kampanjen er utviklet av Red Havas og skapte enormt engasjement verden over.
Naming the invisible by digital birth registration
En jobb av Telenor Paksistan som går på sosialt ansvar. 60 millioner pakistanere er usynlige for staten som uregistrerte borgere, noe som betyr at de er blottet for sin juridiske rett til identitet. Telenor Pakistan hoppet over utdaterte, papirbaserte prosesser og lanserte en Android-mobilapp, Digital Birth Registration (DBR). I dag er over 1,2 millioner barn (hvorav 50 % er jenter) ikke lenger usynlige i 426 landsbyer i Pakistan.
