Reklamebyråbransjen og timepriser

Driver man et byrå må man drive slik at man dekker kostnader og oppnår en fornuftig avkastning.

Først folkens, bare for å understreke det nok en gang. Både ANFO og jeg er varme tilhengere av kreativitet. Vi er på generell basis overbevist om at strategisk forankret kreativitet kan skape magiske øyeblikk. Og da gjerne magiske øyeblikk også i økonomisk forstand. Vi heier altså på de kreative miljøene!

I disse dager har både Kom24 og Kampanje saker på at timeprisene i byråbransjen har stått mer eller mindre stille i mange år. Det er sant, men som alltid er det litt flere sider av en sak. Undertegnede har uttalt seg i forbindelse med dette. Oppsummerer i denne saken hva jeg har sagt til media her.

Først ble jeg bedt om å uttale meg om at timeprisene har stått i ro siden tilbake til 90 tallet, samt hvorfor andre konsulenter i eksempelvis PR bransjen har hatt vekst i sine timepriser. Da svarer jeg;

– Hvis du her mener typiske timepriser i eksempelvis et reklamebyrå så er det nok riktig at det har vært en relativt beskjeden timeprisutvikling. Sammenligningen med 90 tallet er nok ikke riktig. Det er jo også forskjell på hvilke roller du snakker om. En senior kreatør/rådgiver/strategisk planner har en høyere timesats. Det er nok også forskjeller mellom byråene. Hvorfor det har blitt slik du her hevder er et sentralt spørsmål. Til syvende og sist handler det om å synliggjøre den verdiskapningen man bidrar med. Det klarer nok enkelt personer i byråene ganske godt, men bransjen samlet sett har nok ikke vært like flinke her. Du nevner at PR bransjen har klart å øke timeprisene. Spesielt gjelder nok dette visse kompetanser og ikke minst generell seniorkompetanse. De som har vært flinkest til å synliggjøre egne bidrag til verdiskapning er typiske management consultants som McKinsey og BCG. Samt advokater.

Som oppfølger fikk jeg spørsmål om hva en timepris bør ligge på. 

– Det blir helt umulig for meg å svare på. Det enkle svaret er; Driver man et byrå må man drive slik at man dekker kostnader og oppnår en fornuftig avkastning. Man driver jo en forretning og da må man ha en forretningsmodell som fungerer. Det kan man gjøre med timepriser, man kan jobbe mer effektivt enn andre (høyere faktureringsgrad) og slik få mer ut av ressursene, man kan finne andre samarbeidsmodeller (forskjellige modeller av en retainer-avtaler eksempelvis) med kundene osv.

Neste spørsmål gikk på om byråene i sin iver etter å vinne kunder rett og slett underbyr hverandre for å vinne kunder. Er byråene rett og slett i en ond spiral?

– Byråbransjen er konkurranseintensiv. Byråene liker pr definisjon å vinne. Byråenes nøkkelpersoner flytter på seg, markedsansvarlige på kundesiden flytter på seg og kunder bytter byrå. Omtrent hvert fjerde år bytter man byrå i Norge. Det kan godt hende at byråene til tider underbyr hverandre for å vinne en kunde. Pris er jo et av flere vurderingskriterier i en anbudsrunde. Om dette kan kalles en ond spiral kan sikkert diskuteres. Faktum er jo at mange byråer egentlig har gode resultater. Altså klarer de å tjene penger til tross for at timeprisene generelt har hatt en relativt beskjeden utvikling.

Deretter ble jeg bedt om å kommentere hvorvidt anbudssituasjonen betyr at tilbudene ikke er reelle og hva dette betyr for tillitten i markedet.

– Som sagt så ser det ut som veldig mange byråer får det til å gå rundt ganske bra. I enhver anbudsprosess ligger det et ansvar på begge sider. Den som leverer et tilbud, skal kunne leve med det i ettertid. På kundesiden vil pris være et av flere vurderingskriterier. Jeg sier et av flere. Hadde pris alene vært vurderingskriteriet hadde byråbransjen sett annerledes ut enn hva den gjør i dag. Det handler gjerne om å finne byråpartnere man har lyst å jobbe sammen med. Det er mange flinke folk i bransjen og i de forskjellige byråene. Tillitt og tette relasjoner vil være viktig.

Avslutningsvis ble det også spurt om det er forskjeller på timepriser mellom offentlige og private tilbud.

Det kan jeg ikke svare godt nok på. Det jeg kan si er at pris som vurderingskriterium gjerne vektes høyere i offentlige prosesser. Det kan godt hende at det får konsekvenser for prissetting.


Les saken i Kampanje her og saken i Kom24 her.

Del dette innlegget: