Presisering om retusjering

Kommentar av Jan Morten Drange om debatten rundt billedbehandling og retusjering av bilder.

Det har i sommer gått en debatt i bransjen rundt billedbehandling og retusjering av bilder i lys av en justering av markedsføringsloven. En justering som skal hindre at barn og unge utsettes for utilbørlig kroppspress. Det er altså ingen ny lov slik det har blitt fremstilt i media. Det er da heller ikke slik det også har blitt fremstilt at vi plutselig får verdens strengeste markedsføringslov. Loven har vi hatt en god stund.

Debatten har gått utelukkende på hvordan bransjen har håndtert høringen. Alle parter synes enige om at endringene i selve loven er riktige. De fleste, både annonsører, byråer, fotografer og andre involverte er enig i at intensjonen med loven og merking i utgangspunktet er god og riktig. At barn og unge utsettes for utilbørlig kroppspress er de fleste enige i. 

Presisering og fakta

Vi snakker egentlig om tre forskjellige ting her. Loven, forskriften og retningslinjene. Dette har nok skapt både forvirring og kanskje også noen unødvendige (men medievennlige?) fronter. Debatten har gått på retningslinjene og forståelsen av disse. Ingen er uenige i loven.

Når det ikke ble gitt høringssvar i forbindelse med lovendringsforslaget har det sin årsak i at ANFO støttet lovendringsforslaget. Å arbeide for saklig markedsføring overfor barn og unge har lenge vært innenfor ANFOs uttalte mandat, og er også reflektert i selvreguleringsordningene MFU (Matvarebransjens Faglige Utvalg) og Fim (Fagutvalget for Influencermarkedsføring). Her har vi god og løpende dialog med myndighetene. Det er uvanlig at man i en høringsprosess sender inn et høringssvar der det står: «Vi er enige i forslaget.» Det kan det imidlertid godt hende vi skal gjøre i fremtiden. 

Å arbeide for saklig markedsføring overfor barn og unge har lenge vært innenfor ANFOs uttalte mandat.

I forbindelse med høringsrunden vedrørende forskriften tidligere i år har ANFO sendt høringssvar, hvor vi understreker viktigheten av at et strengt regelverk følges opp av tilstrekkelige budsjetter for tilsynsmyndigheten. Ellers uttrykte ANFO støtte til både loven og den foreslåtte forskriften. Det vil si at ANFO støttet de foreslåtte unntakene fra merkeplikten. 

Problemet, eller utgangspunktet for saken i media, oppsto da Forbrukertilsynet i sine retningslinjer la seg på en svært rigid regelforståelse som det etter all sannsynlighet ikke er hjemmel for i loven, jf. lovens formål om å forhindre kroppspress. Hvilket antagelig også er årsaken til at tilsynet allerede har moderert seg etter et møte med fotografene (etterbehandling av bilder eksempelvis). Forbrukertilsynets retningslinjer har ikke vært på høring, hvilket heller ikke er vanlig.

Del dette innlegget:

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin