Kjetil Undhjem er i dag bosatt i Australia hvor han nå jobber for ANZ, en av de store bankene med nedslagsfelt i Australia og New Zealand. Mange i vår bransje kjenner nok Kjetil best fra tiden som Markedsdirektør i daværende Statoil, eller kanskje fra Freia og det som etter hvert ble Kraft Foods? Det var imidlertid Mondelez som virkelig tok Kjetil og familien ut i verden, med sentrale markedsføringsroller både i Stockholm, London, Zurich og etter hvert også Melbourne i Australia.
Som tidligere engasjert ANFO-medlem tok Kjetil turen innom ANFO da han nylig var hjemom en tur, etter vel to år med praktisk talt totalt utreiseforbud fra Australia. Vi er nysgjerrige og benytter selvsagt anledningen til å stille Kjetil noen spørsmål.
Først, du har jobbet veldig internasjonalt veldig lenge. Hva opplever du er den største forskjellen på markedsføringsbransjen i Norge og de øvrige landene du har jobbet i?
Det er helt klart flere likheter enn forskjeller når det gjelder markedsføring, uansett om det gjelder analyser, posisjonering, segmentering, målgrupper eller målinger. Det er en av grunnene til at jeg synes det er relativt enkelt å bevege meg mellom land, bransjer og kategorier. Forskjellene handler mer om kulturell bevissthet, i og med at kultur spiller en viktig rolle når du skal engasjere kundene dine. Derfor bruker jeg å ‘’sette meg i baksetet’’ når det gjelder kreative prosesser når jeg er den nye på laget. Mitt fokus er da å stille utfordrende spørsmål som sikrer at vi trenger dypt nok ned i det vi har av innsikt.
Etter to år på hjemmekontor i Australia, hva setter du mest pris på nå når verden omsider returnerer til en form for normalsituasjon?
Som de fleste andre så setter jeg stor pris på å kunne treffe mennesker igjen. På kontoret treffer jeg fortsatt mange kollegaer som jeg kun har snakket med på Teams. I tillegg seg jeg veldig tydelig verdien av praten rundt kaffemaskinen. Dette er gull verdt for gode ideer.
Sett utenfra, og et slikt perspektiv har du definitivt med din bakgrunn, hva er det mest spesielle med vår lille bransje i Norge? Gjerne på godt og vondt?
Det beste er at det fortsatt er et ganske lite marked, der man baserer seg på lokale kreative ressurser og lokal innsikt. Jeg tror at det gjør den norske markedsføringsbransjen både nysgjerrig og modig. Ulempen er kanskje at man ikke nødvendigvis får nok impulser fra andre markeder som ligner det norske. Jeg liker å sammenligne reklame fra Norge og New Zealand fordi jeg synes at både humoren og tilnærmingen til livet er nokså lik. Jeg tror også at det at vi alltid er veldig på teknologisk og vårt fokus på likestilling og mangfold er noe begge land er stolte over å vise til.
Det er flere markeder der eksempelvis likestillingen er på et helt annet nivå. En av de siste kampanjene jeg hadde i Europa var for Lacta Chocolate i Hellas, med kampanjen Act for Love. Her bestemte vi oss for å ta et tydelig standpunkt til likestilling. I over 60 år har man snakket om kjærlighet som noe som foregår mellom kvinne og mann, og vi mente derfor at det var på tide å ta et standpunkt om hva kjærlighet er med et større perspektiv. Jeg er veldig stolt av det greske teamet mitt som gjorde dette og ikke minst at de har fortsatt å arbeide etter samme linje og tematikk.
Er det ting med og i vår bransje i Norge du savner når du sitter på andre siden av verden?
Umiddelbart tenker jeg på stil og arbeidsmåte. Jeg synes nordmenn er veldig enkle å arbeide med – det er mindre tøys, større fokus på sluttresultatet heller enn prosessen og et godt samarbeid mellom kunde og byrå. Jeg er tilhenger av verdiene tillit, mot og eierskap. Disse verdiene er enklere å leve etter i Norge. Der har man et stort ønske om å styrke talent, drive innovasjon, i tillegg til at det er en følelse av at ‘»the buck stops with me». Jeg har opplevd at det er lite tillitt og mer kontroll i utenlandske selskap, i tillegg til en skepsis og redsel for å ta for mange kalkulerte risikoer.
Og tilsvarende, er det ting du nå har sett etter dine mange år i utlandet som vi i Norge burde tatt til oss?
Dette regner du sikkert med at jeg sier, men jeg synes at markedsførere, både kunder og byråer, burde tilbringe mer tid i utlandet. Jeg har blant annet jobbet med å lansere kaffe i Tyrkia, sjokolade i Argentina og Egypt, jeg har vært med på å lansere Statoils merkevarestrategi i USA, Canada og Brasil, og nå jobber jeg med finans i Australia. Fordelen med å arbeide i utlandet er at du bygger deg opp en stor og variert kompetanse, samtidig som det alltid er mer å lære.
Det ser jo ut som du har etablert deg ganske godt i Australia. Hva er det med Australia som gjør dette landet så attraktivt. Det er jo et faktum at lengre vekk fra Norge er det vanskelig å bosette seg.
Livsstil, kultur og klima er viktig. Vi bor et par minutter fra stranden i Melbourne og sentrum er bare en halvtime unna. I tillegg er det enkelt reise rundt i verden med Melbourne som utgangspunkt. Vi ser definitivt for oss at her kan vi bli gamle.
