Vebjørn Søndersrød, advokat og partner i Advokatfirmaet Ræder, ga en oppsummering av de viktigste juridiske oppdateringene fra det siste året. Det kommer alltid nye regler, forslag og rettslige avgjørelser som markedsføringsfaget må ta hensyn til, og her får du noen av høydepunktene fra foredraget hans.
Google Analytics i EU og Norge
Sakene knyttet til Google Analytics får betydning langt utover den konkrete tjenesten, og det er grunn til å tro at det i 2022 bli en økt håndhevelse av GDPR og høyere bøter. Flere jurister hevder at problemet med Google Analytics kan løses ved å innhente samtykke fra den enkelte nettstedbrukeren etter unntaksregelen i GDPR artikkel 49 – unntak for særlige situasjoner.
Etter ordlyden i GDPR kan samtykke fungere, forutsatt at nettstedet opplyser om «de mulige risikoene nevnte overføringer kan innebære» og forutsatt at gyldig samtykke gis. Det betyr blant annet at samtykke ikke kan være et vilkår for å få tjenesten. Ifølge Søndersrød er det dog noe som skurrer med dette, fordi det virker «for lett» å omgå Schrems II-problemet forutsatt at man sørger for at sluttbruker får tjenesten, om enn i en mindre personalisert form.
Ekomloven – mulig ny cookiebestemmelse i Norge
Ifølge den norske ekomloven kan cookies settes basert på «implisitt samtykke», det vil si nettleserinnnstillinger, så lenge man opplyser om hvilke data som samles inn, til hvilket formål og hvem den innsamlede dataen deles med.
I EU kreves det et ekte GDPR-samtykke og samtykket må granuleres mellom funksjonelle, statistiske og strategiske cookies og markedsføring. Unntaket er nødvendige og funksjonelle cookies som sørger for at sluttbrukeren får levert tjenesten den har bedt om, som for eksempel en «handlekurv».
Norge har, noe overraskende, foreslått å videreføre den norske bestemmelsen, i ny norsk ekomlov, men denne saken ikke avgjort. Det er viktig å merke seg at all etterfølgende behandling av personopplysninger som er samlet gjennom cookies er underlagt GDPR og GDPRs krav til rettslig grunnlag.
Moderniseringsdirektivet
Moderniseringsdirektivet skal sikre en bedre håndheving og modernisering av EU-reglene om forbrukerbeskyttelse. Høringsrunden i Norge er allerede gjennomført, men det er ikke avklart når saken sendes til Stortinget. Direktivets formål er å styrke håndhevingen av felleseuropeiske forbrukervernregler, spesielt ved bruk av digitale markedsplasser og kjøp av digitale tjenester.
Krav om merking av retusjert reklame
Markedsføringsloven §2 trer i kraft 1. juli 2022 og lyder som følger «Annonsør og den som utformer reklame, skal videre sørge for at reklamen der en kropps fasong, størrelse eller hud er endret ved retusjering eller annen manipulering, skal merkes». Det vil si at dersom man for eksempel gjør midjen smalere eller definerer modellens muskler skal bildet merkes med et ikon som tilsier at bildet er retusjert.Annonsøren trenger ikke merke endring av farge på hår, lepper, frisyre eller øyenvipper. Man kan også skjule småsår, blåmerker og enkeltstående kviser, men endringer ut over dette skal merkes. Det er annonsøren og andre som formidler reklamen som er ansvarlig for merkingen, og merket som er foreslått brukt skal utgjøre 7% av bildeflaten og stå i kontrast til bakgrunnsfargen.
Les hva kom24.no skriver om denne saken her.
Hele Lov og Rett er tilgjengelig som webinar for ANFOs medlemmer her. Der kan du se hele foredraget av Vebjørn Søndersrød og resten av arrangementet Lov & Rett.
