Markedsføringsloven setter selvfølgelig grenser for hva som er tillatt av bærekraftpåstander i markedsføringen. Det er egentlig ikke noe hokus pokus med dette, og de grunnleggende prinsippene gjelder. Særlig to forhold er viktige; for det første må bærekraftpåstanden være sann, og for det andre må det kunne dokumenteres at påstanden er sann.
Sannhetskravet følger av markedsføringsloven §6 til §8 der det settes en skranke mot villedende markedsføring. Det grunnleggende er at markedsføringen må gi en korrekt fremstilling av de aktuelle miljømessige fordelene ved det som markedsføres. Det er imidlertid noen nyanser å merke seg. Det som er regnet som bærekraftig i dag er ikke nødvendigvis vurdert som bærekraftig om et halvt år. Markedsfører må derfor være oppdatert på utviklingen knyttet til gjengs oppfatning om hva som er bærekraftig. Videre må man se på helheten av det som markedsføres. Å fremheve noe som bærekraftig ved å ensidig fokusere på det positive uten å ta de negative elementene med i vurderingen blir altså feil.
Dokumentasjonskravet følger av markedsføringsloven § 3. Dokumentasjonskravet er strengt både med hensyn til innhold og formalia. Det er ikke nok at bærekraftpåstanden vil kunne dokumenteres dersom det kommer på spissen. Markedsfører er forpliktet til å ha dokumentasjonen tilgjengelig for fremvisning på det tidspunktet markedsføringen finner sted. Altså – først dokumentasjon i skuffen, dernest trykke på kampanje-knappen. Når det gjelder innholdskravet er utgangspunktet at bærekraftpåstandene må kunne underbygges av uttalelser eller undersøkelser utført av nøytrale instanser med anerkjent faglig kompetanse.
Vil du lære mer om bærekraft, meld deg på vår konferanse: Bærekraftig markedsføring – er det mulig? her
For den som vil gå i dybden kan vi anbefale:
Forbrukertilsynets veiledning: https://www.forbrukertilsynet.no/baerekraft
Artikkel av advokatfirma Thommesen: https://kampanje.com/markedsforing/2020/12/–hvordan-bruke-barekraft-i-markedsforing-og-samtidig-holde-seg-innenfor-loven/
