Reklamemarkedets utvikling er i høyeste grad forbundet med makroøkonomiske utviklingstrekk, spesielt kjøpekraft og privat konsum.
Funn i Den Store Annonsørrapporten 2020 viser tydelige tendenser:
37% av norske annonsører sier de kutter reklamebudsjettene i år. Sett i lys av at 55% sier de har blitt negativ påvirket av koronavirusutbruddet kunne man nesten forvente enda flere som kutter budsjettene.
Det er videre verdt å merke seg at 3 av 10 annonsører vil øke markedsbudsjettene sammenlignet med i fjor.
Så er det da også 27% som svarer at koronapandemien har virket positivt økonomisk. Ikke overraskende er det handelsbransjen som bidrar med økning i reklamebudsjettene, og som gjør at reklamefallet totalt sett ikke blir så ille som mange så for seg i de første månedene etter at krisen inntraff.
Recessions don’t really affect what’s sold in supermarkets.
Byron Sharp
Det er godt mulig at flere markedsførere nå ser sitt snitt til å øke sin andel av den totale reklameinvesteringen i sitt marked (Share of Voice). Såfremt man har midler til det. Eller sagt på en annen måte; bare du kutter mindre enn dine konkurrenter så øker du SOV og også forhåpentligvis Share of Mind.
Imidlertid har vi, gjennom våre nettverksmøter og diskusjoner med annonsører, merket oss at det er mange som «sitter på gjerde» og har inntatt en avventende holdning med tanke på nye markedsinitiativ. Selv aktører som klarer seg godt gjennom krisen, sier det.
I sum kan vi oppsummere DSARs første kapittel slik:
- Krisen har truffet skjevt
- Mange annonsører gjør det vel så bra som forut for krisen
- Mange annonsørene sitter på gjerde i påvente av videre smitteutvikling og restriksjoner.
Neste gang skal vi se på vinnere og tapere i kanalkampen. Følg med!
